Kjøpet av Kronstad Hovedgård

(
Fra En beretning om bakgrunn og historie)

Det begynte med at Kronstad Hovedgård var til salgs for kr. 450.000,-. Verken Bergen kommune eller Hordaland fylke ville kjøpe. Selgeren var egentlig Bergens Privatbank.

En av våre medlemmer kom på den tanke at det kunne være passende eiendom
for AKF. Dette førte til ekstraordinær generalforsamling den 28.juni 1973. Der ble
det vedtatt å ta opp forhandlinger om kjøp. En komite ble valgt til å ta seg av saken. Navnene på komitemedlemmene kan leses et annet sted i dette heftet.

AKF hadde ikke penger i kassen, og uten startkapital nyttet det ikke. Distrikslege
Alf Ørbeck og Lars Gendemsjø gikk derfor til Hilmar Reksten og ba om en gave på kr. 75.000,-. Vi skulle kjøpe eiendommen, og sjekken på nevnte beløp fikk vi med oss.

Deretter hadde vi flere forhandlingsmøter med Bergens Privatbank, og med fru Vetlesen, som stod som eier av Kronstad. Resultatet ble at vi den 10.august 1973 skrev under på skjøtet. Med advokatsalær ble det ca. kr. 508.000,-. Her er det medtatt bl.a. betaling for møbler som fru Vetlesen eide.

Nå hadde vi tre rente- og avdragsfrie lån på kr. 75.000,- til Bergen kommune, Hordaland fylke og Nasjonalhjelpen. Den største gaven fikk vi fra Einar J. Nordahls Voksende Fond. Det var i alt ca. kr. 190.000,-. Etter fondets statutter kan de som vil gi midler. Blårussens aksjon i 1978 innbrakte oss ca. kr. 60.000,-. Utenom dette har vi fått gaver fra medlemmer og andre. Salg av feriehjemmet Pax ga en inntekt på ca. kr. 240.000,-., et medlemslotteri i 1975 ga et betydelig beløp og riksantikvaren har gitt oss en del midler.

Resultatet er derfor at regnskapet for de sisteårene, inkludert dyre reparasjoner (beskrevet av Sigvald Nybø), har vist at beholdning og gjeld er i balanse. Dette til tross for at reparasjonene har kostet mer enn kjøpesummen. Men det må understrekes at Kronstad Hovedgård med hus og hage skal holdes standsmessig. Dette vil kreve arbeid og penger.

Til slutt vil vi takke både medlemmer og andre for innsatsen. Uten all den velvilje vi er blitt møtt med ville neppe Kronstad ha vært det behagelige møte sted for krigsveteraner som det er i dag.