TRYKK
PÅ BILDENE FOR STOR STØRELSE
Etter opplevelser som oppfattes
som livstruende eller svært traumatiske, kan noen
utvikle en helt spesiell psykisk lidelse: PTSD,
eller post-traumatisk stress lidelse. Typisk er
gjenopplevelse av traumet i flash-backs og
mareritt.
Forkortelsen
kommer av den engelske betegnelsen på denne
psykiske lidelsen: Post-traumatisk stress disorder.
Det er en lidelse som man lenge har kjent til etter
større tragedier. Her hjemme i Norge kjenner du
kanskje betegnelsen KZ-syndromet, som
beskriver den samme lidelsen blant dem som satt som
fanger i tyske konsentrasjoneleire under
2.verdenskrig. I USA brukes ofte betegnelsen
shell shock for å betegne lidelsen spesielt
blant Vietnam-veteraner.
Andre
hendelser som kan føre til utvikling av PTSD er
krig, store ødeleggelser, naturkatastrofer,
voldtekt, tortur, alvorlige ulykker, flyktningeleire,
terroristangrep.
Det siste har blitt altfor aktuelt i den siste
tiden. Man må regne med at mange av personene som
opplevde katastrofen i New York på nært hold vil
komme til å utvikle denne lidelsen. Det samme
gjelder soldatene som nå blir sendt ut i krig.
Ø
Den
traumatiske opplevelsen gjenoppleves i flash-backs,
det vil si i våken tilstand gjennom påtrengende
minner, og gjennom stadig tilbakevendende mareritt.
Gjenopplevelsene fører med seg sterk angst,
store problemer med å få sove og kroppslige
plager.
Ø
Enkelte
situasjoner kan minne personen om den
traumatiske hendelsen. Det fører til at personen
holder seg unna slike situasjoner. Dette kan for
eksempel være filmer på TV eller kino, tog- eller
flyreiser, lyden av helikopter, store folkemengder.
Dette kan virke hemmende og invalidiserende på
livsutfoldelsen.
Ø
Personer
med PTSD har hukommelsestap for deler av den
traumatiske opplevelsen, det vil si at deler av
opplevelsen er borte fra minnet eller er svært
uklart og forvirrende.
Ø
Personen
bruker mye energi på å unngå tanker, følelser
og aktiviteter som han eller hun knytter til den
vonde hendelsen.
Ø
Personer
med PTSD føler seg hele tiden anspent, skvetten
og overfølsom. De kan være irritable,
ukonsentrerte og få plutselige sinneutbrudd.
Ø
Dette
kan gi seg utslag i fysiske endringer som økt
blodtrykk, rask puls, anspente muskler, kvalme og
diaré.
Ø
Det
er vanlig at personer med PTSD viser minsket
interesse for aktiviteter de tidligere likte, og
minsket evne til å føle og vise kjærlighet og nærhet
til andre mennesker. De kan også miste interessen
for seg selv og sin egen helse, og virke
likegyldige.
Ø
Svart
fremtidshåp;
ingen håp om egen karriere, familieliv eller det å
leve lenge.
Ø
Hos
små barn kan man se at utviklingen stanser
opp eller går tilbake. For eksempel kan språkutviklingen
stanse opp eller bli dårligere, barn som tidligere
har vært tørre kan måtte begynne med bleier
igjen.
Ø
Rundt
en tredjedel av dem som utvikler PTSD etter en
traumatisk opplevelse, utvikler en kronisk
form. For de fleste med kronisk PTSD er symptomene
verre i perioder og mildere i mellomtiden, men for
noen kan symptomene være alvorlige og sterke hele
tiden.
Sosial
fungering:
Det er lett å tenke seg at det er svært vanskelig
å fungere normalt med denne lidelsen, både i
arbeidslivet og sosialt. Det er ikke uvanlig at en
person med PTSD får problemer på arbeidet, og
ekteskapsproblemer og skilsmisser ses også ofte.
Misbruk: Søvnvansker, angst og anspenthet fører
ofte til at personen tyr til beroligende midler som
alkohol eller medisiner, og misbruk av slike stoffer
forverrer ytterligere både helsen og sosial
fungeringsevne.
Psykisk helse: Personer som har hatt PTSD er
ekstra utsatt for å utvikle depresjon og angst også
senere i livet.
Tilbakefall: Selv etter at en person er
behandlet og blitt frisk av en PTSD-lidelse, er han
eller hun spesielt sårbar for å få lidelsen
tilbake senere ved nye traumatiske opplevelser. Den
nye hendelsen kan da ofte være midre traumatisk enn
den første opplevelsen og allikevel føre til de
samme symptomene.
Personer
som deltar i redningsarbeid vil naturlig nok oppleve
mange og alvorlige ulykker. Brannmenn,
helsearbeidere i krigssoner eller i flyktningeleire
og soldater er blant de spesielt utsatte.
Det
er allikevel mange flere som opplever alvorlige og
traumatiske hendelser enn dem som utvikler PTSD.
Det ser ut som om mennesker som fra før av plages
av angst eller depresjoner er mer utsatt enn andre.
De innadvendte som holder plagene for seg selv og
ikke klarer å snakke med andre om problemene sine
er også mer utsatt enn andre. Jo flere traumatiske
hendelser en person opplever, jo mer utsatt er han
eller hun for å utvikle PTSD. Særlig gjelder dette
hvis hendelsen kommer overraskende, som lyn fra klar
himmel, og man ikke rekker å forberede seg.
Personer som har problemer med misbruk av alkohol
eller narkotiske stoffer er også mer utsatt for å
utvikle PTSD.
Det
å lære seg å hanskes med stress i hverdagen er
nyttig og viktig i seg selv, og det minsker risikoen
for at du skal utvikle kroniske plager etter
traumatiske hendelser. Nyttige grep kan være:
Ø
Ta
tak i det som plager deg, prøv å gjøre noe aktivt
med det.
Ø
Ikke
prøv å endre det som ikke kan endres: gjør noe
der du kan, men prøv å slipp tak i det du ikke kan
gjøre noe med.
Ø
Prat
med noen om det! Del problemet ditt med noen.
Kanskje fåt du sett problemene fra en annen og mer
tilnærmelig vinkel.
Ø
Kom
deg litt unna. Når noe oppleves som spesialt
stressende, ta en pause fra det, finn fokus et annet
sted for en stund før du går tilbake til det.
Ø
Pass
på deg selv: få nok søvn og hvile, mat og
bevegelse.
Ø
Unngå
å bruke alkohol som sovepille eller for å roe deg
ned.
TA
KONTAKT MED DIN LOKALFORENING